H  I  S  T  O  R  I  E  R

Watch Out - There's A Dalmatian About.

Dette er den sanne historien om dalmatinertispen vår -Dalmo's Jessica, alias "Jessie", født 17. mai 1994, som kom til oss 8 uker gammel. Livet vårt har ikke vært det samme siden.

Jessie begynte sin karriere forsiktig med å lage pizzabrett av samtlige brødkurver i huset. Hun fortsatte med å lage sjarmerende tyggemerker på ostehøvler, hårbørster, brødkniver, blyanter, osv. -Ja, tenkte vi, hvis det ikke blir verre tåler vi vel det. Det neste på menyen var noen regninger (flott, mor trengte litt hjelp til å bli kvitt disse.) Så tok den søte lille valpen og spiste opp mors bankkort. Far syntes det var greit at noen andre i huset hadde skjønt at dette burde inndras, helt inntill hans lommebok forsvant noen dager senere ned i den samme lille magen.

Så fikk Jessica øynene (les -kjeven) opp for mat, hun spiste opp en ½ kilo smør og ble forvist ut i hagen resten av dagen. Kan dere gjette hvem som spiste opp to hele brett med ustekte boller som stod til heving på Fastelavnssøndag? Da gikk turen til dyr(t)legen. Vi fikk en oppkastsprøyte og en regning på kr 600, -søndagskveldstakst. Mindre enn en uke senere slukte hun en gutteunderbukse, hvilket resulterte i et nytt veterinærbesøk, men nå bare til kr 200, det skjedde i vanlig kontortid.

Det var faktisk rolig en stund, Jessie var nokså opptatt med å ta livet av alle kosedyr i huset. Litt svinn i matbudsjettet må man regne med i form av diverse pakker pølser, lomper og stekt løk ( i grill sesongen). Så klarte den lille søte valpen å spise mors stolthet - bursdagskaken - selvfølgelig bare 10 minutter før 25 sultne 6-åringer ringte på døren.

Vår neste lille krise var dagen Jessie spiste opp et digitaltermometer. Etter en rask telefonsamtale med dyrlegen fikk vi høre at digitaltermometer er farlige greier, i hvert fall batteriene. Jessie var storfornøyd, hun fikk masse mat da vi skulle få henne til å kaste opp skarpe deler. Så fikk hun sprøyte og -action - opp kom termometeret i flere deler, de giftige batteriene, og overraskelsen: et tomt yoghurt beger !

Ja så var det kvelden minstemann i familien skulle lage sin egen kveldsmat og glemte å rydde av bordet. Da mor kom ut på kjøkkenet skjønte hun at Jessie hadde spist opp kaviartuben, inkludert metallemballasje. Etter råd fra dyrlegen skulle vi gi Jessie masse mat i flere dager (hvilken lykke) og vente på naturens virke. Dessverre virket ikke dette og Jessie kastet opp masse skarpe deler etter tre dager. Men det verste var at hele historien gjentok seg nøyaktig en uke senere. Mor var nokså flau da det var den samme dyrlegen som hadde vakt. Denne gangen ble det med mat- og sprøytemetoden, og nå leter mor etter kaviar på glass.

En dag skulle en av guttene lage boller, dessverre ryddet han ikke bort de resterende seks pakkene med tørrgjær, og som dere nå har gjettet ble de spist opp av Jessie. Råd fra dyrlegen - gi litt flytende parafin og dekk kjøkkenet til med aviser.

På turen til badestranden kunne ikke Jessie la være å smake på en brennmanet med det resultat at hun hostet og kremtet hele dagen.

Jeg lurer på om det er andre hundeeiere som har opplevd å være sikker på at de lagde tre matpakker til skolen, men plutselig er de sporløst borte, ja t.o.m. matpapiret er vekk, og en uskyldig hund sitter på plassen sin og ser i en helt annen retning.

Vel, Jessie har blitt voksen, 2 valpekull har hun fått, det ser ut som der er mer avhengig av miljø enn arv. I hennes første kull er det ikke noen som har rapportert om noe avkom med en unormal trang til å spise på alt mulig rart. I hennes siste kull, født i juli har vi beholdt en tispevalp - Dalstable Alannah- alias "Cindy", som alt har rukket å spise opp sin første kaviartube og få sin første oppkastsprøyte.

Men til tross for alle de sprø påfunnene til Jessie og det faktum at mor ikke kan vise seg hos dyrlegen uten å bli spurt: "Hel! Hva har Jessie spist for noe rart i dag?"- så tror jeg vi har funnet rasen vår. Når arbeidskolleger og treningskamerater beretter om kjekke små hunder som ikke rekker opp til kjøkkenbenken er vi ganske enige - vi vil ikke bytte ut Jessie eller Cindy. Vi har nok blitt smittet av dalmatinerbasillen.