Dvergvekst (osteochondrosdysplasia)

Dvergvekst er en arvelig lidelse som viser seg ved at valpens skjelett ikke utvikler seg normalt. Det vanligste er at de to lange rørknoklene i frambeina ikke vokser i takt med hverandre. Spolbeinet slutter å vokse for tidlig og derfor vil albubeinet etter hvert bli stående ut i en bue (se bilde). Det er viktig å være klar over at hunder som er mindre enn det som er normalt, men med et harmonisk utseende, IKKE er dverg.

Valp med dvergvekst, ca 4 mnd gammel

Når det gjelder dalmatiner har lidelsen vært kjent i Sverige helt siden 70-tallet. I Norge kom det første kjente tilfellet i 2003. Fram til i dag (2017) kjenner vi bare til tre tilfeller i Norge. Valper født i 2003, en i 2009 og en i 2015.

Hundene kan være mer eller mindre alvorlig affisert. Noen kan leve et godt som normalt liv, mens andre blir så invalidisert at avlivning er eneste løsning.

Det er ikke mulig å se om valpen er dverg før den kommer i sin raskeste vekstfase. (3-7 mndr.)

Til tross for at vi bare har hatt tre kjente tilfeller i Norge (alle måtte avlives), har vi svært mange mulige bærere av genet for denne lidelsen. Dette er fordi tre av de seks foreldrene har hatt mange avkom som har godt videre i avl. Her må nevnes at det i 2015 ble født et kull i Holland hvor to av valpene er opplyst å være dverger. Det ligger en kjent norsk bærer fire generasjoner bak valpene. Dette øker sannsynligheten for at de norske hundene som ligger i generasjonene mellom kjent bærer og affiserte valper er bærere av genet for lidelsen.

Hvis vi går ut ifra at lidelsen har en enkel recessiv autosomal nedarving , d.v.s. at det trengs bare ett, men det samme, syke genet fra mor og far, (autosomal betyr at lidelsen ikke er kjønnsbundet), så vil i gjennomsnitt halvparten av avkommet til de hundene som er foreldre til en syk valp, bære det syke genet videre. Hvilke av disse som er bærere vet vi ikke. Det vil først bli klart hvis de får en syk valp. Dette vil bare kunne skje hvis de blir paret med en hund som bærer det samme syke genet.

Avlsrådet sitter på informasjon om hvilke hunder som KAN være bærere av genet blant de hundene som i dag er aktuelle avlsdyr. Vi anbefaler derfor at alle følger klubbens retningslinjer og informerer avlsrådet om planlagte parringer, før disse blir foretatt.

Vår raseklubb har valgt å ikke innføre restriksjoner i forhold til denne lidelsen. Det vil si at en kan pare to mulige bærere og få dette kullet formidlet gjennom vår valpeformidling.

For bedre å forstå den risiko en har for å få en syk valp, kan vi gi følgende eksempel.

Hvis du parer et barnebarn av kjent bærer med et barnebarn av kjent bærer, er sjansen for syk valp : 25%:4= 6.25%. Denne prosenten vil synke for hver generasjon en fjerner seg fra kjent bærer. Slik vil prosenten synke til 3.75% hvis en av foreldrene er barnebarn av kjent bærer og en er oldebarn av kjent bærer. På den annen side vil det ALLTID være en sjanse for syk valp hvis det er kjent bærer bak både mor og far, samme hvor mange generasjoner det er mellom disse og valpene i kombinasjonen.

Vår klubb har båret kostnadene for å få sendt diverse blodprøver fra affiserte hunder og deres nærmeste familie til Finland. Her er arbeidet påbegynt for å finne genet som forårsaker lidelsen. Det må nevnes at dette er et meget tidskrevende prosjekt.

The Alaskan Malamute Club of America har publisert en meget interessant artikkel der de hevder at valper under 12 uker viser store forskjeller i formen på nederste det av albuebenet hos en dverg kontra en frisk valp. Denne forskjellen vil avta ettersom valpen blir eldre. Se vedlagte røntgenbilder som illustrerer dette. Som nevnt over er det ikke mulig å oppdage dvergvekst før valpen har nådde ca. 3 -4 måneders alder. I en kombinasjon som dobler kjent bærer (samme hvor langt bak i generasjonene denne befinner seg) kan en derfor unngå å selge en syk valp ved å la håndleddene røntges. Vi vil likevel ikke garantere at denne metoden sikrer identifikasjon av syke valper, men en oppdretter i England har røntget hele 36 valper fra kombinasjoner der det var dobling av kjent bærer. Alle bildene viste normale håndledd og ingen av valpene viste seg å være dverg.

 

ulna hos en frisk valp

ulna hos en dverg.

Kostnaden ved å røntge unge valper varierer fra veterinær til veterinær, så en bør undersøke dette hvis en planlegger å foreta en slik sjekk.

Til slutt vil vi nok en gang oppfordre dere til å melde fra til avlsrådet hvis dere har fått en dverg i et kull eller kjenner til en dalmatiner som har lidelsen osteocvhondrodysplasia. Det er bare ved slike opplysninger at vi kan identifisere nye sikre bærere.

Comments are closed