Helse og fôring

Hva skal hunden spise?

Fra 8 uker til 4 månder

Forhåpentligvis har du fått gode instruksjoner av oppdretteren om hva du skal kjøpe inn til valpen kommer. Ofte får man med noe mat for at valpen skal fortsette med å spise det den er vant til. Ikke gi den mat med en gang den kommer til sitt nye hjem, men la den få se seg godt om først.

Vent ikke altfor stor appetitt de første dagene, den har jo mistet konkurransen fra kullsøsknene sine, og alt er uvant. Når den får mat, er det fint om den spiser opp, men om det ikke skjer i løpet av 5-10 minutter, bør maten tas bort. Forsøk ikke å gi den mer før den skal ha neste måltid og da med en nylaget porsjon. Hvis heller ikke dette blir spist, gjør det samme igjen til neste måltid.

Valpen skal ha 4 (etterhvert 3) måltider pr. dag, og disse fordeles jevnt utover dagen. De fleste gir et valpefôr. Til valpefôr må man ikke bruke noen tilsetninger. Voksenfôr inneholder vanligvis like mye vitaminer og mineraler som valpefôr, og skal heller ikke ha tilsetninger, bortsett fra kanskje en eggeplomme i ny og ne, fordi proteinmengden er lavere enn i valpefôret.

Dersom du bruker et annet fôr enn det valpen er vant med, må du gå gradvis over fra det ene til det andre. Ellers kan valpen få diaré. Hvilken fôrtype som er best, er det delte meninger om, men de fleste dalmatinere trives godt med og tåler bra en variant med lam og ris, eller kylling. Det finnes mange gode fôrmerker når det kommer til både våttfôr og tørrfôr, her er det viktigste å finne et fôr hunden fungerer godt på, da dette er veldig individuelt.

Den angitte mengde som produsentene oppgir på produktene sine er omtrentlig, og den må økes etter hvert som valpen vokser.

To måltider hver dag er det vanligste for voksne hunder (morgen og ettermiddag/kveld). La hunden få ro etter måltidet for å forhindre magedreining. Les om urinsten lenger ned på siden, dette bør tas i betraktning ved valg av fôr.

HUSK: Valpen skal alltid ha tilgang til friskt vann.

Fra 4 til 6 månder

Valpen skal ha 2-3 måltider pr. dag, – disse fordeles jevnt utover dagen. Man kan fortsette med et valpe- eller junior fôr eller etter hvert gå over til et vanlig voksen fôr.

Fra 6 til 18 månder

Valpen skal nå ha 2 like store måltider om dagen, ett om morgenen og ett om ettermiddagen. Det kan være fint for tennene om den får en hard kjeks å tygge på før den sovner for kvelden. Sørg for at hunden hverken er for fet eller for tynn.

Valpen skal ha ro

Valpen trenger mye søvn. Når den har sovnet, er det viktig at den får være i fred, noe som alle familiemedlemmer må akseptere. Liggeplassen skal være på et lunt og trekkfritt sted, f.eks. under kjøkkenbenken eller i en kjøkkenkrok. Dyre kurver eller senger til en valp er ikke alltid en god investering. De blir fort tygget i stykker. Et godt teppe, eller et tykt varmelaken (fåes i dyrebutikker) som kan vaskes, er det de fleste er vant til fra valpekassen. Det har også den fordel at det er enkelt å frakte med seg, hvis man skal på besøk.

Dersom men ønsker at hunden skal ligge på plassen sin om natten, må dette innlæres tidlig. De første nettene kan det være lurt å sove sammen med den til den er godt kjent og trygg i huset. Den første natten den blir liggende alene, vil den gjerne pipe litt, men dette forsvinner snart. Husk på at liggeplassen skal være et trygt sted for hunden.

Mosjon

En valp trenger ikke mosjoneres. Den får nok bevegelse gjennom vanlig lek ute og inne. Valpen bør helst være løs. Må den gå i bånd for å utrette sine behov, bør ikke turene bli mer enn ca 10 minutter den første tiden. Det valpen i hovedsaken trenger er miljøtrening. Det er derfor alltid lurt å trene den opp til å gå litt i bånd hver dag. Når den blir eldre, kan den bli med på steder hvor vi har et ærend og hvor den kan bli med inn.

Valpen skal lære seg å omgås andre hunder. Dersom den leker med eldre hunder, må vi bare passe på at det ikke blir altfor voldsomt.

Når valpen er blitt 6 måneder gammel, kan turene bli lengre, men overdriv ikke .Ved ett års alderen kan en starte med sykkeltrening, noe som ofte er den beste mosjon av voksne hunder i båndtvang-tiden. Husk å la hunden løpe på mykt underlag, asfalt er ikke egnet for lange sykkelturer da dette er belastende for både poter og ledd. I vinterhalvåret er snørekjøring et fint alternativ, med spark eller ski, men det er viktig at en ikke legger ut på lange turer med en lite trenet hund. Dalmatineren er en aktiv og utholdende rase som trenger å få løpe fra seg og få ut energi, det er ikke nok med en gåtur rundt kvartalet i bånd på generell basis.

Voksen hund

Hofteleddsdysplasi (HD),

HD er en arvelig lidelse i hofteleddene som forekommer hyppig i endel andre raser. HD er også kjent blant dalmatinere, men bare i mindre utstrekning. Alle dalmatinere bør bli røntgenfotografert hos en veterinær etter ett- års alder, uavhengig av om hunden skal brukes i avl eller ikke.

For valper som formidles gjennom NDKs valpeformidling, er det et krav at foreldrene skal være fri for HD (A eller B). Selv om begge foreldrene er fri for HD er det likevel ingen garanti for at din hund ikke har fått lidelsen. Den eneste måten å kontrollere utbredelsen på er at alle røntgenfotograferer sine hunder og bare bruker HD-frie hunder i avl. En konsekvens av å kjøpe valp etter hunder med HD (grad C, D, E) er at i tillegg til at risikoen for HD hos egen hund økes, dekker forsikringsselskapene ikke problemer relatert til HD hos hunder fra foreldre som ikke selv er fri. Les mer om HD på nkk.no.

Urinsten

Alle dalmatinere har i utgangspunktet et defekt gen som gjør at de produserer urinsyre med et høyere syrenivå enn andre raser. Dette gjør at de har anlegg for å produsere urater, en spesiell form for urinsten.  Hos andre raser blir proteiner i maten (puriner spesifikt) brutt ned i leveren og blir til ett sluttprodukt som heter allantoin. Allantoin blir utskilt via nyrene og er oppløselig i urinen i blæren. Hos dalmatineren stopper nedbrytningen ett steg før, i urinsyren. Noen ganger, i særlige konsentrasjoner og PH-forhold kan det dannes et salt, kalt urat, i blæren. Urater kan danne krystaller som igjen kan klumpe seg sammen til å bli stener. Blir disse store nok kan de blokkere urinrøret, som leder urinen fra blæren og ut. Denne blokkeringen skjer oftere hos hannhundene en tispene, da hannhundene har et smalere og lengre urinrør.

Det finnes noen miljømessige faktorer som øker risikoen for urinsten. Dette kan være utilstrekkelig vanninntak, eller om det går lang tid mellom hunden blir luftet, slik at urinen blir værende i blæren lengre. Innholdet i det hunden spiser har også mye å si, proteinrikt fôr og innmat (lever, nyrer) kan øke risikoen betraktelig. Det anbefales derfor å holde proteinprosenten i fôret under 25 %. Tilgang til vann er viktig, samt mosjon og at hunden får tisset jevnlig. Ser man at hunden prøver å tisse men det ikke kommer noe ut med en gang eller i det hele tatt er det viktig å dra til veterinær for undersøkelse (ultralyd eller røntgen). Om urinrøret er helt blokkert  er dette både livsfarlig og smertefullt for hunden, og veterinær skal oppsøkes omgående.

Siden lidelsen ikke alltid innrapporteres vet man ikke nøyaktig forekomst. Man antar at forekomsten er under 5 %. Det er svært ønskelig at alle tilfeller av urinsten hos dalmatiner rapporteres inn til avlsrådet.

Her kan du lese om urinstein hos dalmatiner (enkelsk, ekstern link).

Kjøttben

Dalmatineren har ikke spesielt godt av kjøttben fra lam, gris og kylling, da disse har en tendens til å splintres opp og gi enten løs eller hard avføring. Hvis du gjerne vil gi den ben, bør den få en stor knoke av okse. Særlig valper har glede av dette, men det bør være så stort at det ikke spises opp. Gi beina rå, ikke kokt (da endrer de struktur og splintres lettere).
Gi ikke hunden rå innsjøfisk og melk (etter 6 mndr.).

Daglig stell

Fra valpen er liten skal den lære seg å bli håndtert. Det kan hende at den synes det er ubehagelig i begynnelsen, men gjør det til en vane at den skal børstes, klippe negler og at du kan kikke i ørene og fjerne tannsten. Alt dette er nødvendig for hunden, og det er fordelaktig med tanke på veterinærbesøk, hundesport og utstillinger.

Pelsstell

Dalmatineren er en lettstelt rase, men røyter en god del. Derfor kan det være lurt å børste igjennom med en gummibørste noen ganger i uken for å få bort det verste. Det er likevel ikke til å unngå at hvite hår vil synes på de fleste klær og møbler, så hvis du ikke kan utstå hundehår er ikke dette rasen å satse på. Det vil også hjelpe å gi et fôr av høy kvalitet som inneholder de riktige mengder mineraler og vitaminer.

Negleklipp

Det er viktig at hunden har korte negler. Dalmatineren skal ha såkalte kattepoter, og for å få det, må neglene klippes. Hvor ofte du må klippe avhenger av hvor stor den naturlige slitasje er, men én gang i uken er en god vane. Går klørne ned i bakken påvirker det resten av potens stilling.

Du trenger en klotang av god kvalitet, som du får kjøpt i hunde- eller sports-forretninger (f. eks. Miller`s Forge med rødt håndtak). Ikke kjøp billige tenger som splintrer neglene. Vær forsiktig under klippingen, så ikke den rosafargede nerven blir berørt. Dette er svært vondt for hunden, og den begynner å blø. Vær oppmerksom på at nerven vokser med neglen. Har hunden først fått lange negler, er det ikke gjort på én dag å gjøre dem korte igjen. Har du aldri sett klipping bli utført, bør du la en erfaren hundeeier eller en veterinær demonstrere teknikken først. Gjør klippingen lystbetont, i starten holder det kanskje å bare klippe èn klo om gangen, slutt mens leken er god og hunden har fått en positiv opplevelse.

Poter

Kontrollér også potene. Dalmatineren har sjelden hår mellom potene som kan gi ising om vinteren. Skulle det likevel bli sårdannelser mellom tredeputene, er sinksalve fint å smøre på. Det kan også være behov for potesalve på skareføre om vinteren.

Tørking

Etter at hunden har vært ute i regnvær, kan det være lurt å tørke den med et frottéhånkle. Tenk også på å tørke av hodet når den har vært ute etter et regnvær, hvor busker og høyt gress fortsatt er vått.

Tannsten

Tannsten, som viser seg som et brunt belegg, spesielt på hjørnetenner og molarer, har alle hunder i større eller mindre grad. Ved å tygge kjøttbein holder noen hunder tennene rene selv. Tannpuss forhindrer også tannsten, men er det først kommet, må det skrapes bort hos veterinær.

Kontroll av ører

Ørene bør også kontrolleres én gang i uken. Løft opp øret og kjenn om det lukter vondt fra åpningen. Hvis det ikke lukter noe spesielt, la ørene være i fred. Hvis det ligger skitt/belegg i det ytre øret, kan det fjernes med en fuktet bomullsdott. Hvis hunden danner mye ørevoks (la en veterinær sjekke dette), kan man kjøpe ørerens på apoteket og skylle ørene ved behov. Men kluss ikke for mye med ørene selv, hvis det er betennelse og vond lukt, kan man fort gjøre vondt verre. Kontakt heller veterinæren.

Dyrelegebesøk

Valpen skal normalt ha stiftet bekjentskap med veterinær før levering fra oppdretter, og har som regel startet med et vaksineringsprogram mot parvovirus. Hvis ikke, bør den vaksineres relativt fort slik at siste grunnvaksine kan gis før 4 måneders alder. Parvovirus er en meget smittsom mage/tarm infeksjon som kan være svært farlig for små valper. Den kjennetegnes ved kraftig oppkast og/eller diare og i alvorlige tilfeller dør hunden av uttørring. Kontakt veterinær straks hvis du har mistanke om parvovirusinfeksjon.

Ved 3-månedersalderen skal valpen vaksineres mot valpesyke. Det er vanlig at valpene får en vaksine som heter Canlan-4, som vaksinerer mot valpesyke, parvovirus, hepatitt og kennelhoste. Deler av vaksineringen bør gjentas hvert år. Ved første gangs vaksinering skal valpen helst holdes borte fra andre hunder i 2 uker etter at vaksineringen har funnet sted.

Oppdrettere gir mark-kurer etter veterinærens anbefalinger, og valpekjøper forhører seg med sin lokale veterinær om behov for markkur når valpen revaksineres.

Hvis hunden er blitt bitt av en annen hund, vil det i mange tilfeller være påkrevet med veterinærbesøk. Bittsår blir ofte infisert. Overfladiske risp kan vaskes med lunkent vann. Dype sår må bli renset og sydd av veterinær snarest mulig etter skaden.

Hvis hunden har tråkket på glasskår og fått dype kutt i potene, bør den alltid bringes til veterinær.

Veterinær bør også kontaktes dersom hunden har røde, rennende øyne, klør i ørene, har langvarig dårlig appetitt eller er slapp og uopplagt. Ta temperaturen på forhånd (3 minutter i endetarmen). En hunds normale kropps-temperatur er ca 38,5 grader.

Se også: Helseundersøkelser og RAS